Jeg er litt sånn med planter og blomster at om jeg ikke faller pladask for de fra første stund, kjøper jeg de ikke. Jeg tror det er mye affeksjonsverdi knyttet rundt planter, og gjerne faller du for noen du ikke engang husker at du husker fra barndommen, om du skjønner? Sånn var det da jeg gikk inn på et lokalt gartneri tidligere i dag og så forglemmegei. Boom, sa det. Åsså på meg som ikke engang liker fargen blå. Hva kan det være? Sjansen er stor for at den blomsten var å finne i blomsterbed enten hjemme i barndomshjemmet, hos bestemor, eller hos noen av mine tanter, og at underbevisstheten min husker det.
Jeg har nettopp flyttet inn i nytt hus, og er ikke helt klar for å angripe hagen enda. Jeg ønsker derfor å ha litt stauder på balkongen nå i vår, for å lære om de forskjellige, og bo litt med de før jeg eventuelt inviterer de til å bo permanent i hagen vår.
Jeg valgte derfor en lav krukke og prøvesatte fire stk forglemmmegei, yndig og nydelig.
Hjemme var det bare å plassere krukken, den funker like godt på et bord som rett på balkongen synes jeg. Jeg har ikke plantet om plantene enda, de står rett i innerpotten. Jeg lar de stå slik en uke eller to mens jeg følger med på hvor fort de vokser. Nå har jeg fire stk i potta, men om disse er hurtigvoksende kan det hende jeg bare behøver å potte 2 av de i potta.
Jeg kjenner jeg er spent på å ringe rundt til familie og venner og forhøre meg litt, jeg er nysgjerrig på hvorfor denne blomsten trigger så utrolig gode følelser hos meg, når jeg ikke engang kan huske å ha sett denne før. Ah, blomster og planter dere. Er det ikke nydelig? Hva har dere på balkongen og i hagen? Del gjerne med meg, jeg har to store balkonger og en stor hage å fylle, og dette kan jeg svært lite om.
コメント